Noen fine dager med sol

Etter at vi igjen ble to på hytta, har solen kommet. vi har hatt noen skikkelig varme dager noe som førte til årets første klekking ifølge lokalbefolkningen. Vi må jo si at motivasjonen steg et par hakk da vi så Danica i elven. Normalt betyr dette bra fiske. Så var det dette med vannstanden igjen da. Det har tydeligvis vært fint i fjellet, for regnt kan det umulig ha vært. Vi har tatt en og annen sardin og ikke så veldig mye å skrive hjem om egentlig. Men vi har fått utforsket nye deler av gromelva. Selv om hun er litt lunefull, er hu utrolig vakker med sine bukter og former. Mangler bare å få hu litt blautere.

i elva lav vannstand

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Regn, regn, eksperthjelp og sol.

Det hår vært en periode med lite fiske. Det blåste kuer og hester, og regnet jevnt, så gode råd var dyre. Eller dyre og dyre. Vi ringte «fiskeriministeren» som tok turen opp. Var ikke vond å be. Men selv med egen binder og ekspertise kan vi ikke skryte på oss stor fisk. Men det var uansett ett hyggelig besøk. «Fiskeriminister’n» har mye å fare med, også utenom fiske.

Sensur_1

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Genesis og gjenfødelse

«Livestock er en uhøytidelig festival med fokus på god musikk og naturopplevelser. Festivalens visjon er å gi unge, lokale musikere en scene å spille på, og å promotere de flotte mulighetene vi har i Fjellregionens fantastiske natur.»

Dette lovet bra, spesielt med band som Oslo Ess og Valentouretts på plakaten. I tillegg til lokale varianter som Krast og Funky Fjellfolk (FFF). Var også andre tilreisende som Odd Nordstoga & Ingebjørg Bratland og Anal Bros. Sistnevnte hadde vi store forventninger til med låter som Darth Vader Is A Mountain In Norway, Nei Takk, Ingen Vaselin og Pikk Æil Pong?. Hva kan man si. de sugde eselballe.Men en ting skal de ha. De hadde bygd opp showet sitt på ekstranummer. Kort sagt, de levde så absolutt ikke opp til forventningene. Fredagen ble reddet av Oslo Ess, som nok en gang leverte. Av en eller annen grunn hadde også arrangøren booket et AC/DC coverband som skulle spille utover kvelden etter Oslo Ess. Men en vokalist som ikke var helt edru og hang virkelig ikke med. Eneste gleden var å se om han snublet i skjerfet han gikk med.

Lørdagen var derimot en større overraskelse. Der fikk vi et møte med Funky Fjellfolk. 10 menn og ei dame på scene. Blåserekke og greier ga god stemning. Før Wolfram entret scenen. På nettsiden kunne vi lese:

Som navnet tilsier så er dette en dampende het og solid affære. Wolfram har levd sitt liv i undergrunnen og på scenene av Bergens musikkmiljø i lang tid. Navnet er ikke ukjent for de som har frekventert rockescenene opp gjennom det nye århundre.

Overraskelsen var derfor stor da vi så den samme vokalisten med det litt for lange skjerfet. Foran scenen kunne vi telle hele 9 tilskuere.

Kvelden toppet seg med Valentouretts. Det er deilig å avslutte en festival med et stykke Norsk Rockehistorie.

Image

Stemningen på festivalen kan  man derimot ikke si noe på. Det var lokalpresse tilstede med Sweden Rock genser og ganglaget på mange av festivaldeltagerne ble tidlig lettere fremoverbøyd. Noe sier meg at det er en del oppkast og rester etter sosialisering i skogen rundt skytebanen på Alvdal.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Årets store utenlandstur

Sitter å skriver om årets store utenlandstur og det kommer noe snart. Inntil videre, her er noen bilder.

Døgnflue i håv misty River Regnbue

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Oppladning, planlegging og gjennomgføring

Vi har hatt mye å henge fingrene i de siste dagene. Lørdagen spiste vi lunch på Thomasgaarden i et håp om å få se den nye bestyrerinnen igjen. Må si hun har flinke ansatte, så hun slipper å jobbe så mye selv. Kvelden gikk med til Moods of Norway-party. Her var det mye rutete dresser med stutte bukser og stråhatt, så vi følte vi skled godt inn i mengden. Vi fikk også gleden av å se et smil som garantert kunne skapt fred i midtøsten, men da vi ikke har noen bilder av henne, får vi la det være med det. Fulle ble vi i alle fall.

Store deler av søndagen gikk med på å sove, men vi følte vel begge at det er grenser for hvor lenge det er mulig å sove, så det ble en liten tur ned i Håelva. Her kom vi over en fin spot, men tuslet etterhvert hjem igjen.

Dette var kanskje en forklaring på hvorfor vi ikke fant noen kasse for å kjøpe fiskekort, men slike skilt hører ingen steder hjemme. Det er ikke slik at fiskere forsøpler eller griser til noe. Joa, greit med privat eiendom hvis den brukes til noe, men dette er bare for å være vanskelig grunneier. Men vi er redelige gutter, så vi respekterer grunneiere. Det og frykten for å bli skutt etter. Og på veien tilbake til bilen ser vi fjellbonden Fjodolf overværer vår retrett. Ikke en mine var å lese av ansiktet hans. Skulle gjerne hatt et bilde av det, men av samme grunn som smilet kvelden før, fryktet vi for livet. Selv om foto av de to, kunne påført hjertestans av to helt forskjellige årsaker.

Etter å ha kastet med en tømmerstokk av ei stang i noen dager var turen kommet for å gjøre noe med det. Så mandagen gikk med på å kjøre til Trondheim i jakt etter ny stang. Twitter mente at Agdars var stedet å gå. Og Twitter viste seg å ha rett. Butikken drives av en eldre Nordlending som sier ting som er det, og vips så ble det ny stang og nye vadestøvler. Så vi fikk begge fornyet oss litt. Mer er det vel ikke å si om det.

Så i dag hadde vi et stevnemøte med ei gammel drømmedame. Ei som ikke har gitt oss så mye opp gjennom åra, annet enn fine innrykk. For dette er en av Norges fineste elver. Klart, på veien kjørte vi forbi ei annen drømmedame. Therese Johaug var ute å trente. Staking. Men nok om at vi holdt på å kjøre av veien for denne dama i tights. Men her hadde vi noe uoppgjort. Ikke med Therese, men med elven. Bevæpnet til tennene med ny stang, nye vadesko og fulle fluebokser reiste vi på date med en gammel kjenning. Vi svingte innom det lokale handelslaget, for å løse fiskekort. Her ble vi fortalt at det var tatt ørret på over kiloen i år. På mark. I flue-sonen. De hadde sikkert ikke løst fiskekort heller. Kroppen bak skranken viste oss plassen på kartet, og vi bladde opp de 300 kronen han skulle ha. vi var klare.

Vi kom ned til plassen som er lenger ned i elven enn vi tidligere har vært. Plassen ser riktig så fin ut, hvis man visker ut bonden som drev med møkkaspredning på et jorde ved siden av.

 

Vanligvis tilbringes den første tiden ved elven til venting, spotting og litt mer venting. Ikke denne gangen. Vi tok begge sats og hoppet ut i elva med pågangsmot og stor hunger etter fisk. Vist vaket det. Det seilte store fine Danica forbi som endte i et par fine ringer på de rolige vannoverflaten. Dette var som bestilt! Det var ikke vanskelig å knekke koden, men å nå frem til den vakende fisken. Den måtte jo selvfølgelig stå på den andre siden der hellingen var stor. Traktor-Gunnar var heller ikke til hjelp med møkkasprederen sin. Så.. Flytet var fint og flua lå perfekt. Pang! Kamera! Denne skulle faen ikke slippe unna. Finjustering på bremsen og tålmodighet nå. 44 cm ørret lå i håven og skuldrene falt endelig på plass. Det var en meget fornøyd herremann som sto i duskregnet på elvebredden.

Om det så var en med skuldre på plass, satt en igjen litt tom på elvebredden. For å toppe det hele, kom det ei skikkelig regnskur som satte en effektiv stopper på alt som het klekking og fiske. For å bruke tiden til noe fornuftig, satte  vi oss i bilen og spiste litt. Da regnet hadde løyet, var det på tide å komme igang igjen. Liten tur på nedsiden av brua, og for å gjøre en lang historie kort. 47 cm og ca 1,2 kg.

Og som vanlig ble det kjøtt i stekepannen, da dette er fisk vi vil at andre også skal få glede seg over.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Fredag den 13 ble en god dag

Det var mange som mente og mener at fredag den 13 er en dårlig dag. Twitter varslet om både knuste vannmeloner og klemte fingre.

Da vi kom oss sent avgårde droppet vi «frokost» og valgte å få en bekreftelse på om vaflene fremdeles er like gode på Thomasgaarden. Noe de så absolutt var. Her tok vi en liten gjennomgang av kart. Moderne fluefiskere har da Ipad for karttjeneste. Siden klokken var blitt litt utpå dagen, ble det med en av de nærmeste elvene. Men vi fant oss et spennende parti vi ikke har utforsket tidligere. Pent lite strekk som så veldig spennende ut.

Det var nok av insekter på vannet og det vaket steady. Noen flyt og det var fisk på flua. FAEN, tilsaget satt ikke. Rolig, nå. Fokus. Har rett flue. Nå er det bare opp til fiskeren. FAEN. Nok et for tidlig tilslag.  Så etter noen flere tidlige tilsag satt den. Et stykk fin ørret på kroken.

Skuldrene har så definitivt falt på plass. Nå er det bare kose seg. Første fisken er landet og det var en fin fisk. Ikke den største, men størrelse er herlig relativt. Og i en elv som stort sett består av harr, så er dette et fint eksemplar av ørret.

Mellom regnbygene fortsatte den sporadiske klekkingen av døgnflua Beatis Rhodani. Det var fortsatt noe høye skuldre å antyde, så da det ble spottet vakende ørret i sømmen, var det bare å legge flyt over og håpe på det beste. Vel.. Størrelsen gidder vi ikke kommentere.

Med fisk på samvittigheten tok vi den korte veien tilbake til hytta for en dusj og en pils. Planen var å ta seg en tur inn til sentrum der handelsstanden arrangerte nattåpent. En lokal servitør vi snakket med tidligere på dagen kunne fortelle at dette opplegget var for «hjernedøde turister», men det skulle ikke stoppe oss fra å se hva Røros-natten hadde å by på. De importerte øltypene vi handlet i broderlandet fikk ben  gå på, og stemningen var på vei opp.

Det skulle vise seg at et av bergstadens utesteder, Skanckebua, var så fullt opp av folk at dørene var stengt! Hvem skulle tru. Vi begynte derfor men en øl i bakgården der det var god stening.  Øl ble tappet og det var antydning til allsang.

Kvelden endte på Hjorten Pub, eller hotellbaren om man vil. Her er det levende musikk hver kveld og vi fikk oss en flerkulturell opplevelse. Trubaduren bak keybord  spilte bl.a Tom Jones, Tenacious D og Bon Jovi med innslag av reggae. I mangel på bedre ord, vil vi kalle det interessant.

Men for å oppsummere dagen, så kan man vel si at myten om at fredag den 13 er en ulykkesdag nå må være knust.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Prosjekt Røros 2012 er i gang

I år har vi valgt en litt annen strategi. Vi har benyttet de første dagene til å senke pulsen. Har vært noen hektiske uker etter at vi kom tilbake fra det store utland. Den turen er det forøvrig planer om å skrive en egen artikkel om. Men tilbake til årets tur. Vi kom opp på mandags kveld etter en heller regntung kjøretur oppover dalom. Tåka lå tungt over landskapet, og for uten ei vettskremt rype som skvatt opp fra grøftekanten, var turen nordover en ren transportetappe. Tirsdag ble det en tur ned i byen. Viktig å komme i gang med kaffe og vaffel på Thomasgaarden. I papirutgaven av Fjell-Ljom (den lokale Røros-avisa), leste vi nemlig for et par uker siden at Thomasgaarden hadde fått ny bestyrerinne. Spente var vi på om dette hadde påvirket vaflene. Det skader jo heller ikke at jenta er søt..

Onsdag ble første fiskedag. Viktig å komme i gang med litt utstyrstesting og se at alt fremdeles er som det skal. Så vi tok en liten tur til en av de nærmeste elvene. Trenger jo ikke slite oss helt ut med en gang. Fisk var det lite av der, men det var ikke fiskeren sin feil. Eller kanskje vi må ta litt selvkritikk for å komme for sent. Det hadde tydeligvis vært en klekking som vi kom for sent til, for det drev godt med nymfeskall nedover elven.

På vei tilbake fikk vi i det minste se fisk. Selv om det var masse feil med det bilde vi fikk se. Fisk og ski går vel ikke akkurat som hånd i hanske.

Torsdag hadde vi planer om å komme oss tidlig opp. Noe vi klarte i og for seg, men vi brukte litt lang tid på å komme oss i gang. Vi har begge kjøpt oss Ipad, noe som kan være urovekkende vanedannende. Men vi kom nå oss avgårde til slutt. Liten titt i kjøleskapet satte agenda for dagen. Det ble en tur over til broderfolket i øst der bolag er satt i system, tobakkskiosker med reduserte priser og kolonner med Volvo’er så langt øyet kan se. Vi nordmenn trur av en eller annen grunn dette er paradis, og etter bilskiltene å dømme, var ikke vi de eneste som hadde tatt turen over grensa. Man kan si mangt og meget om grensehandel og dette med å putte mennesker i bås, men noe sannhet er det i denne teorien. Uansett; Vi skal ikke mobbe Frp`ere her, for politikk er jo tross alt ikke tema for hverken turen eller bloggen (så sant det ikke er forvaltningspolitikk av norske ørretelver som er tema). Vel over fikk vi fylt opp kvota med øl, vin og snus og returnert tilbake til hytta. En liten stopp på veien ble det, da det ble observert vak fra bilen. Men det viste seg at dette ikke var verdt bryderiet med å tre stanga og løse fiskekort.

I dag er det fredag, og vi må vel en tur på Thomasgaarden igjen. Akkurat nå er Ipaden byttet ut med Gitar og øvingen har startet. En av oss klarer i alle fall og få det til å låte sånn noenlunde. Så når ferien er over har vi en nachspiel-gitarist.

Men selv om det ikke har blitt så mye fiske enda, så er nå pulsen vesentlig lavere, leveren har fått både rødvin og Dahl’s pils. Biff og Taco Pram er fortært og livet er egentlig ganske godt. Og med flott natur og godt selskap i historiske omgivelser, så kan man vel si at Prosjekt Røros 2012 anses som åpnet!

1 kommentar

Filed under Uncategorized